3D-printere · Suksesshistorier
Suksesshistorie: 3D-printing i utdanningsmiljøet
«Iasi skrevet ut i miniatyr»: Historien om Fakultet for geografi i Iasi, der studentene lager 3D-modeller av byen med skrivere fra IRIS Robotics.
19. april 2021IRIS Robotics5 min lesetid
«Iasi skrevet ut i miniatyr»: Historien om Fakultet for geografi i Iasi
I dag er vi i laboratoriet for digitale teknologier ved Fakultet for geografi og geologi i Iași i Romania. Der bruker universitetslektor dr. Lucian Roșu og studentene hans 3D-printteknologi fra IRIS Robotics til å lage en «spektakulær modell» av byen Iasi.Gjennom dette prosjektet, som har fått oppmerksomhet både i avisene og i nyhetskanalene, vil studentene fremme byen Iasi på turistmesser ved hjelp av realistiske 3D-modeller i miniatyr som fremhever viktige historiske bygninger, for eksempel Kulturpalasset, Dosoftei-huset og Universitetet «Alexandru Ioan Cuza».
Utdanning, enten den er privat eller offentlig, er et av de mest spennende feltene når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Det skyldes i stor grad det eksperimentelle og kreative miljøet, som ofte er rettet mot å løse virkelige problemer i samfunnet.
Derfor ville vi høre direkte fra universitetslektor dr. Lucian Roșu, som har ansvaret for utviklingen og profileringen av laboratoriet, hvordan man kan bruke ny teknologi i en utdanningssammenheng for å forbedre opplevelsen til elever og studenter og for å holde seg relevant i et stadig mer teknologisk samfunn.
Nedenfor finner du hele intervjuet med dr. Lucian Roșu. Vi takker for svarene og ønsker ham lykke til med fremtidige prosjekter.IRIS Robotics: Hva mener du er teknologiens rolle i utdanning generelt?
«Når teknologi tas inn i utdanningsprosessen, er hovedmålet å endre måten lærere og studenter samler inn, får tilgang til, analyserer, presenterer og formidler informasjon på. Det kan demokratisere informasjonen i klasserommene og samtidig bidra til å tilpasse undervisningen til egenskapene til hver enkelt student.»IRIS Robotics: I en ideell verden, hvordan ville du brukt teknologi i utdanningsprosessen? Og hva ville du helst oppnådd med den?
«Risikoen ved teknologisk fremgang er at den gjør oss unyttige. Hvis vi lærer en datamaskin eller en robot å gjøre ting bedre enn mennesker, blir vi overflødige. Nettopp derfor vil jeg at teknologi skal være et felt for skaping og innovasjon og ikke bare et område for bruk. Sett fra skolens og universitetenes side bør teknologi være en teknisk støtte som gjør det lettere å forstå og analysere fenomener, uansett hvilket fag som studeres. Slik man i landbruket har gått fra å hakke ugress med hakke til moderne mekaniserte metoder, må vi også gjøre den overgangen i utdanningen.»IRIS Robotics: Hva mener du har vært de viktigste hindrene som over tid har stoppet deg fra å nå dette idealet?
«Utviklingen av en tankegang som arbeider mot målet om å «lære hele livet» vil føre til at teknologi blir akseptert som en integrert del av livene våre og av utdanningen vår. Derfor må vår egen utdanning, som lærere, ha en komponent som handler om å akseptere nyheter i utdanningsprosessen, slik at de også blir tatt med i formidlingen til elever og studenter. Den største utfordringen er frykten for ny teknologi, og noen ganger også mangel på støtte til å skaffe teknologien.»IRIS Robotics: Hvilken effekt har den nye teknologien hatt? Og hvordan reagerte studentene?
«De siste årene har jeg kommet nærmere teknologien, nettopp for ikke å bli en uforstått figur i et teknologisk samfunn. Jeg begynte å bruke droner til å analysere det geografiske rommet og 3D-skrivere til å forstå planleggingen av det geografiske rommet. Jeg tok også i bruk verktøy for maskinlæring og kunstig intelligens, som til for kort tid siden var et hellig område for dataforskere. Jeg oppdaget disse verktøyene sammen med studentene, gjennom noen øvelser og ved å teste teknologiene i ulike situasjoner. Disse situasjonene ble til bachelor-, master- eller doktoroppgaver for studentene jeg jobbet med, og løftet kunnskapen om teknologiene til et nytt nivå.»IRIS Robotics: Hadde du erfaring med denne typen utstyr før du kjøpte det? Hvor vanskelig tror du det er for noen uten direkte erfaring å lære seg utstyret godt nok til å bruke det i undervisning?
«Jeg møtte ny teknologi med en viss motstand. Jeg tvang meg selv til å forstå prinsippene og mekanismene, studerte veiledninger på YouTube, leste forum, og når jeg ikke forsto noe, henvendte jeg meg trygt til støtteteamene hos IRIS Robotics for å forstå en rekke finesser som kommer med tid og erfaring. En håndbok med beste praksis for lærere ville gjøre det mye enklere å forstå 3D-printing, først på det begrepsmessige nivået og deretter på det praktiske. En karavane med multimedieteknologier ville dessuten åpne nye horisonter for lærere som er villige til å ta i bruk ny teknologi.»IRIS Robotics: Hvilke planer har du for fremtiden til 3D-printlaboratoriet ved Fakultet for geografi og geologi?
«En lærers rolle er å åpne horisonter. Derfor vil jeg også samle så mange studenter som mulig for å forstå og bruke 3D-printteknologi. Jeg vil gi dem minimumskunnskapen, og så kan hver og en bruke kunnskapen om disse teknologiene i egne eksperimenter, som kan lanseres som profesjonelle oppstartsbedrifter. Blant bruksområdene vi ser nå, er utvikling av personlige suvenirer, vitenskapelige dioramaer, digitale 3D-modeller av terrenget og til og med forslag til (re)organisering av det bebodde og levde rommet.»Avslutningsvis
Å ta i bruk ny teknologi er uten tvil en utfordring, uansett hva slags organisasjon det gjelder.Hvor godt man klarer å overvinne utfordringene, avhenger i stor grad av de involverte og av viljen deres til å komme over hindrene som møter dem, enten det gjelder å finne økonomiske ressurser eller tid, eller å overvinne «frykten for ny teknologi».
IRIS Robotics applauderer og oppmuntrer ledere som støtter og kjemper for teknologi og innovasjon i organisasjonene sine, og gir all nødvendig støtte for å lette innføringen av ny teknologi, uansett bruksområde.
